Det Norske Akademis Ordbok

internere

internere 
verb
MODERAT BOKMÅLinternerte, internert, internering
preteritum
internerte
perfektum partisipp
internert
verbalsubstantiv
internering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərne:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk interner 'intern', av latin internus; se intern
BETYDNING OG BRUK
1 
anbringe (noen, f.eks. krigførende som er kommet over på nøytralt territorium, fiendtlige undersåtter under krig eller smittefarlige personer) på et bestemt sted for å ha dem under kontroll
EKSEMPEL
  • mange tyske og engelske marinefolk ble under krigen internert i Norge
SITATER
  • [telegrammet] opfordrer ham til at internere Delma i den mest laasfaste kahyt paa skibet
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 92 1914)
  • de fem patienter som er internert på lasarettet, befinner sig i god bedring
     (Dagbladet 1931/4/1/6)
  • enkedronningen … internerte oss, sine siste barn, og seg selv hos kongen
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 36 1991)
  • kapteinen [var] prompte blitt anholdt av den tyske vernemakt og internert på byens folkeskole
     (Eystein Eggen Generalen 29 1996)
  • jenta fra Guantanamo der USA hadde internert de terrormistenkte, brukte armene liksom heftigere, litt revolusjonerende når de sang om helten Che Guevara
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
2 
skolevesen
 anbringe, plassere (elever) i internat(skole)