interkurrent
adjektiv
BØYNINGinterkurrent, interkurrente 
nøytrum
interkurrent
flertall
interkurrente
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərkure´nt]
ETYMOLOGI
fra latin intercurrens (genitiv intercurrentis), presens partisipp
av intercurrere 'løpe imellom,
være eller befinne seg imellom', sammensatt av inter; se inter-; og currere 'løpe'; jf. engelsk intercurrent
BETYDNING OG BRUK
medisin, om sykdom
som opptrer sammen med en annen sykdom, men uten at det
er en årsakssammenheng
SITAT
-
en blybærer er en person som har vært blyeksponert, ev. blyforgiftet, men er klinisk symptomfri. Forgiftningen kan da være latent og bli symptomatisk ved interkurrent sykdom, for eksempel infeksjon(tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske lægeforening) 16.12.2004)| jf. blybærer