interim
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; interimet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
interimet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´ntərim]
ETYMOLOGI
til latin interim (adverb) 'i mellomtiden; imens'
BETYDNING OG BRUK
foreløpig tilstand
; mellomtid
SITAT
-
handlingen foregår i det irrasjonelle interim som oppstår mellem åpningsreplikkens advarsel … og meldingen til slutt