interferere
verb
MODERAT BOKMÅLinterfererte, interferert, interferering 
preteritum
interfererte
perfektum partisipp
interferert
verbalsubstantiv
interferering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərfere:´rə]
ETYMOLOGI
nydannelse, av inter- og en avledning av latin ferire 'slå, støte', jf. tysk interferieren, fransk interférer, engelsk interfere
BETYDNING OG BRUK
fysikk, om bølgebevegelse
frembringe interferens
SITATER
-
de to bevegelser fra primærtonesvingningene møtes her og interfererer
-
ringer som interfererte med regndråpenes ringer
-
overførtingenting kan … interferere med hans egne tanke