intelligentsia
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intelligentsiaen, intelligentsiaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intelligentsiaen
ubestemt form flertall
intelligentsiaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[int(ə)lige´ntsia], [intelige´ntsia]
ETYMOLOGI
via russisk, fra latin intelligentia; først brukt av forfatteren P.D.
Boborykin (1836–1921) i 1870-årene
BETYDNING OG BRUK
opprinnelig om russiske forhold
et samfunns intellektuelle eller åndsarbeidere oppfattet
som eget sosialt sjikt eller sosial gruppe
SITATER
-
Krustsjov har nå fornærmet … den ene etter den andre, intelligensiaen, industrilederne og en rekke av offiserskorpsets fremste(Dagbladet 1957/262/12/7)
-
Eikemos evige student, representanten for den intelligensiaen Tsjekov så på med den største skepsis(Dagbladet 1971/220/4/7)
-
blant grundtvigianerne fant han [Bjørnstjerne Bjørnson] hjertemennesker – i motsetning til den kjølige intelligensia i hollenderkretsen
-
det er en intelligentia med skitne hender og klare tanker som vil forandre verden
-
[disse feilene dukker opp i miljøer] med tilknytning til den radikale småborgerlige intelligensiaen(Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)