integral
adjektiv
MODERAT BOKMÅLintegralt 
nøytrum
integralt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[integra:´l]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin integralis, til latin integer 'uskadd, hel' og integrare 'integrere'; jf. suffikset -al; jf. fransk intégral, engelsk integral
BETYDNING OG BRUK
sjelden
som utgjør en helhet eller enhet
; som består for seg selv
; hel
; fullstendig
; uavkortet
SITAT
-
jeg forlanger å være meg, integral og ubeskåret