instrumentalis substantiv BØYNINGen; instrumentalisen, instrumentaliser genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall instrumentalisen ubestemt form flertall instrumentaliser UTTALE[instrumenta:`lis] ETYMOLOGI fra middelalderlatin casus instrumentalis BETYDNING OG BRUK grammatikk kasus som i visse språk betegner middel eller redskap ; redskapskasus EKSEMPEL substantivet står i instrumentalis
