instrumentalis
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; instrumentalisen, instrumentaliser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
instrumentalisen
ubestemt form flertall
instrumentaliser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[instrumenta:`lis]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin casus
instrumentalis
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
kasus som i visse språk
betegner middel eller redskap
; redskapskasus
EKSEMPEL
-
substantivet står i instrumentalis