Det Norske Akademis Ordbok

instinktiv

instinktiv 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinstinktivt
nøytrum
instinktivt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nstiŋktiv], [i´nstiŋtiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk instinctif, avledet av instinct; se instinkt; jf. suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
om handling, følelse e.l.
 som skyldes instinkt
; uvilkårlig
; umiddelbar
 | jf. intuitiv
EKSEMPEL
  • en instinktiv reaksjon
SITATER
  • det rent instinktive i musikken, som ikke kan forklares og defineres, men bare fornemmes av umiddelbart musikalske mennesker
     (Dagbladet 1931/161/3/6)
  • alle ører spisses uvilkårlig, rent instinktivt efter en dyp stillhet
     (Aftenposten 1933/641/4/1)
  • motsetningen mellom det dyriske, instinktive, primitive og det reflekterte, moderne
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • jeg mister et øyeblikk fatningen, og prøver instinktivt å rive meg løs
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)