instigere
verb
MODERAT BOKMÅLinstigerte, instigert, instigering 
preteritum
instigerte
perfektum partisipp
instigert
verbalsubstantiv
instigering
UTTALE[instige:´rə]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk instigieren, fransk instiguer, engelsk instigate; fra latin instigare
BETYDNING OG BRUK
litterært
egge, tilskynde, anspore (til)
SITATER
-
[det er] mye som tyder på at urolighetene [på Sri Lanka] har vært instigert og arrangert av venstreorienterte grupper(Morgenbladet 1983/149/2/5)
-
[protestene] instigerer økt vold mot homofile i landet(Dagbladet 28.03.2012/56)