insolens
substantiv
BØYNINGen; insolensen, insolenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
insolensen
ubestemt form flertall
insolenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insåle´ns]
ETYMOLOGI
fra latin insolentia, avledet av insolens, se insolent; jf. tysk Insolenz, fransk insolence, engelsk insolence
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, sjelden
det å være uforskammet, frekk, insolent
2
litterært, sjelden
uforskammet, frekk ytring eller handling
SITAT
-
[de kappes i] at overøse mig med usømmeligheder og insolencer(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 124)