Det Norske Akademis Ordbok

insitasjon

insitasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; insitasjonen, insitasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
insitasjonen
ubestemt form flertall
insitasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insitaʃo:´n]Uttale-veiledning
VARIANTincitasjon
ETYMOLOGI
fra latin incitatio (genitiv incitationis) 'tilskyndelse', avledet av incitare, se insitere
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 stimulans
; oppkvikkelse
SITATER
  • hos enkelte sender [hostedråpene] incitation forud for slapheden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 378)
  • frykt for overnaturlige straffer eller håp om overnaturlige belønninger, [er ikke] den eneste eller viktigste insitasjon til å forfølge det ene eller å adlyde det annet
     (Samtiden 1955/478)