Det Norske Akademis Ordbok

insitament

insitament 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; insitamentet, insitamenter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
insitamentet
ubestemt form flertall
insitamenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insitame´nt]Uttale-veiledning
VARIANTincitament
ETYMOLOGI
fra latin incitamentum, avledet av incitare 'sette fart i; tilskynde, oppmuntre'; jf. insitere
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 stimulerende middel
SITAT
  • et sjelelig incitament, som legger et solslør over menneskenes vanskelige veier
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 8 1934)
     | tobakken
2 
noe som stimulerer til handling
; stimulans
SITATER
  • [slikt] opnaar man kun ved hjælp af et eller andet incitament: vin, kjærlighed, spil, begeistring
     (Arne Garborg Trætte Mænd 49 1891)
  • [foreningen] har vært et incitament mere enn en tradisjonsbærer
     (Wilhelm Munthe Boknåm 82 1943)
  • økonomiske insitamenter kan benyttes for å oppnå bestemte politiske mål
     (regjeringen.no 1997)