Det Norske Akademis Ordbok

inserat

inserat 
substantiv
BØYNINGet; inseratet, inserater
UTTALE[insera:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Inserat, fra latin inseratur 'kan rykkes inn', av inserere 'føye, sette inn'
BETYDNING OG BRUK
innsendt kortere artikkel eller notis i avis (til forskjell fra det som er skrevet av avisens egne medarbeidere)
SITATER
  • jeg kommunicerede med red. [av Den Constitutionelle] om et inserat
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 410)
  • hans inserater faller i smaken, og en dag er han avismann
     (Carl Keilhau Strandhugg 14 1951)
     | jf. avismann
  • mine inserater i gymnasiastavisen hadde ord for å være velskrevne
     (Max Mauser En hai følger båten 5 1939)
  • én ting ergret Kristian litt. Det gjaldt alle inseratene og artiklene om «funksjonærismen»
     (Atle Næss Østre linje 127 1994)