inro
substantiv
BØYNINGen; inroen, inroer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inroen
ubestemt form flertall
inroer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nro]
ETYMOLOGI
fra japansk
BETYDNING OG BRUK
dekorert japansk medisineske som består av tre–fire
esker som er holdt sammen av en silkesnor som øverst er festet til
en netsuke