Det Norske Akademis Ordbok

innvoll

innvoll 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innvollen, innvoller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innvollen
ubestemt form flertall
innvoller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`nvål]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt innyfli, innylfi (nøytrum flertall)
BETYDNING OG BRUK
1 
oftest i flertall
 indre organ hos menneske eller dyr, f.eks. tarm, nyre, lever, hjerte
 | jf. innmat
EKSEMPEL
  • hun tok ut innvollene på fisken
SITATER
  • [Joab stakk Amasa med sverdet i underlivet] så innvollene rant ut på jorden
     (2 Sam 20,10)
  • sulten grov i deres indvolde
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 313 1873)
  • tage varsler af et offerdyrs indvolde
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 400 1873)
  • for stor fleksibilitet kan gjøre bekkenbunnen svakere. Det er evolusjonært upraktisk med innvoller som faller ut
     (Anna Blix 40 uker 169 2023)
2 
overført
 det (dypeste) indre av noe
SITATER
  • [hun er] kastet inn i en sydende virkelighet, nær jordens innvoller, der arabiske kvinner lever
     (Aftenposten 16.05.1989/10)
  • [selvfremstillingen] var mere enn nakenhet, mere enn ukyskhet; det var å trekke huden av virkeligheten, og skjære det hele opp, med innvolder og blod og nerver
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 210 1964)
  • Paris rystes ikke i sine innvoller av Munchs tilstedeværelse
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 193 1996)