Det Norske Akademis Ordbok

innviklativ

innviklativ 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGinnviklativt
nøytrum
innviklativt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[invi´klativ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til innviklet; spøkefullt avledet med suffikset -ativ (jf. -iv) etter mønster av lignende fremmedord
BETYDNING OG BRUK
muntlig, spøkefullt
 innviklet
; komplisert
SITATER
  • av rettskrivningsreformer har jeg nå vært med på fire, og mer og mer innviklativt og mystifistisk blir det
     (Finn Bø Jeg tar mig den frihet 131 1946)
     | i revyvise fra 1938
  • han forteller en i og for seg enkel historie svært innviklativt og pompøst
     (Dagbladet 1971/27/13/6)
  • det blir for innviklativt med skolen og sånn
     (Ebba Haslund Opprør i nr. 7 122 1977)
  • det [er] enkelte fagfolk … som lever etter ordspråket «Hvorfor skrive enkelt når man kan formulere seg innviklativt?»
     (Aftenposten 10.11.2012/del 2/4)