innuendo
substantiv
BØYNINGen; innuendoen, innuendoer eller innuendos 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innuendoen
ubestemt form flertall
innuendoer eller innuendos
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inue´ndo]
ETYMOLOGI
fra engelsk innuendo, fra latin innuendo 'ved å nikke til', til innuere 'nikke, gjøre tegn, bety'
BETYDNING OG BRUK
(fordekt) antydning, hentydning
SITAT
-
den seksuelle innuendoen skulle være like humoristisk som den skulle være uskyldig(Dagbladet 01.05.2009/23)