Det Norske Akademis Ordbok

inntredelse

inntredelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; inntredelsen, inntredelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inntredelsen
ubestemt form flertall
inntredelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´ntred(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til inntrede, eldre form av inntre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å gå inn i, entre
; inntreden
SITATER
  • overført
     
    allerede begyndelsen med fagottens dybt sørgmodige indtrædelse er herlig
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 178)
  • Frøken Skære (endnu før indtrædelsen): «Herr Lind!»
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 81 1873)
  • lad os nu ikke gjøre vor indtrædelse i huset med tøv og misforstaaelser
     (Alexander L. Kielland Fortuna 15 1884)
  • min indtrædelse i stuen
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 30 1858)
  • hun overhørte [kongens] indtrædelse i salen og forsømte at hilse ærbødigt
     (Clara Tschudi Ludwig den anden 67 1917)
  • [Jakob] kommer ramlende ned trappen og gjør sin indtrædelse med et forpustet: Godmorgen mamma
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 12 1926)
2 
litterært
 det å inntre (i stilling, tilstand, organisasjon e.l.)
; inntreden
SITAT
3 
litterært
 det å inntre, ha sin begynnelse
SITAT
  • øyeblikket for inntredelse av først bevisstløshet og deretter døden
     (Jens Bjørneboe Kruttårnet 159 1969)