Det Norske Akademis Ordbok

inntredelse

inntredelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inntredelsen, inntredelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inntredelsen
ubestemt form flertall
inntredelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´ntred(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til inntrede, eldre form av inntre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 det å gå inn i, entre
SITATER
litterært
 det å inntre (i stilling, tilstand, organisasjon e.l.)
SITAT
litterært
 det å inntre, ha sin begynnelse
SITAT
  • øyeblikket for inntredelse av først bevisstløshet og deretter døden
     (Jens Bjørneboe Kruttårnet 159 1969)