inntale
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`ntale]
ETYMOLOGI
til inntale (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
det å tale inn (for opptak)
SITAT
-
inntalen [i grammofonen] vil finne sted engang utpå høsten(Aftenposten 1931/426/1/1)
2
jus, nå sjelden
det å kreve inn ad rettslig vei
SITAT
-
[den norske stat] reiser sak for Haagdomstolen mot Amerikas forente stater til inntale av erstatning(Tidens Tegn 1930/284/1/7)