Det Norske Akademis Ordbok

innrykke

innrykke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinnrykning
verbalsubstantiv
innrykning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også innrykning, innrykk
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 rykke (noe) inn
2 
typografi, IT
 rykke inn, flytte (ord, linje, avsnitt) fra venstre marg
 | jf. innrykk
3 
nå sjelden
 rykke inn (artikkel, innlegg e.l.) i avis eller tidsskrift
SITATER
  • lange stykker indrykket i avisen
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 145 1923)
  • det skal bli’ besørget indrykket
     (Henrik Ibsen En folkefiende 131 1882)
4 
mest i presens og perfektum partisipp og som verbalsubstantiv, om personer, særlig tropper
 rykke, dra inn (f.eks. i by)
EKSEMPEL
  • innrykkende tropper