innovatør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; innovatøren, innovatører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innovatøren
ubestemt form flertall
innovatører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inovatø:´r]
ETYMOLOGI
via fransk innovateur; fra latin innovare 'fornye'