innovasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; innovasjonen, innovasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innovasjonen
ubestemt form flertall
innovasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inovaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk innovation 'fornyelse, forandring, reform',
av latin innovationis (genitiv),
verbalsubstantiv til innovare 'fornye'
BETYDNING OG BRUK
1
teknikk, økonomi
utvikling og anvendelse av nye og bedre ideer, metoder
og produkter
; verdiskapende fornyelse
| jf. produktutvikling
EKSEMPEL
-
teknologiske innovasjoner
SITATER
-
hun hadde sett utallige initiativer og innovasjoner bli malt i stykker av institusjonslivets grå tyngde
-
innovasjon er å lansere en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse, markedstilpasning eller organisasjonsform for å skape økonomiske verdier. En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse(regjeringen.no 11.08.2010)
2
språkvitenskap
nydannelse i språket
; nydannet ord eller uttrykk
; nyord
; neologisme
SITATER
-
noen innovasjoner kan oppstå omtrent samtidig hos større grupper
-
tendensen til innovasjon i ordveien kan være en erstatning for manglende evne til å bruke alminnelige ord på en spennende og tankevekkende måte(Markedsføring 1971/11/11/1)