Det Norske Akademis Ordbok

innleder

innleder 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; innlederen, innledere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innlederen
ubestemt form flertall
innledere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av innlede med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som på et møte forbereder en diskusjon ved et orienterende foredrag, innledende bemerkninger e.l.
SITAT
  • siden han kjente innlederen og hverken trodde mannen kunne lære ham noe nytt eller ønsket å treffe ham, hadde han nok blitt hjemme også den kvelden, hvis ikke lederen hadde ringt og purret få timer før møtestart
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)