Det Norske Akademis Ordbok

inngå

inngå 
verb
MODERAT BOKMÅLinngåelse
verbalsubstantiv
inngåelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
foreldet
UTTRYKK
inngå med
henvende seg med
; sende inn (noe til en myndighet)
  • inngå med en ansøkning til et departement
foreldet
 gå inn
SITAT
  • [politiet] vilde under ingen omstændigheder indgaae herpaa
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 251)
     | gå med på dette
være del (av)
; være iberegnet
; omfattes av
EKSEMPLER
  • inngå i en beregning, sammenheng, i drøftelser, i helheten
  • avgift til staten inngår i beløpet
SITATER
  • indekstallets oppgave er … å vise prisbevegelsene på de varer som inngår i indeksen
     (Verdens Gang 26.07.1945/4)
  • Høviktunnelen … inngikk i første del av ny utgave av E18
     (Aftenposten 06.06.2016/10)
litterært
 gå inn i, slutte (gjensidig forpliktende forhold mellom to eller flere)
 | jf. og
EKSEMPLER
  • inngå et forbund
  • inngå en forlovelse
  • inngå ekteskap (med noen)
SITATER
  • den, der indgaar i visse [forretningsmessige] forhold, bør … nyde alle de fordele, disse forhold kunne medføre
     (Morgenbladet 22.01.1843/1/2)
  • de mellem folkene inngåtte overenskomster
     (Morgenbladet 1932/75/10/5)
  • det var inngått en avtale [i 1940] om at arveprins Harald skulle overta den norske tronen
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)
UTTRYKK
inngå ektepakt
lage (skriftlig) avtale om ektepakt
  • din far og fru Sørby indgår jo nu en ægtepagt
     (Henrik Ibsen Vildanden 182 1884)
  • det [ble] inngått ektepakt med særeie mellom de to
     (Bergens Tidende 06.11.2013/10)