inngripning
substantiv
BØYNINGen; inngripningen, inngripninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inngripningen
ubestemt form flertall
inngripninger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
det å gripe inn
; inngrep
2
mekanikk, om tannhjul, utvekslinger
e.l.
det å gripe inn i hverandre
; det å være innpasset i hverandre
EKSEMPEL
-
være i inngripning