innervasjon
substantiv
BØYNINGen; innervasjonen, innervasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innervasjonen
ubestemt form flertall
innervasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inærvaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
fysiologi
det å innervere(s)
; det å ha nerveforbindelse
2
fysiologi
overføring av nerveimpulser fra sentralnervesystemet til
et organ
3
fysiologi
organs eller vevs forsyning av nerver