Det Norske Akademis Ordbok

innerst

innerst 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innersten, innerster
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innersten
ubestemt form flertall
innerster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´n:ərst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk insete, grunnbetydning 'innesitter'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 person som bor hos husmann eller bonde, men har egen husholdning
SITATER
  • som en dagarbeider eller innerst skal han være hos dig
     (3 Mos 25,40; 2011: leiekar eller fremmed)
  • inderst Hans Torgersen Staalen
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 101)
  • folk som bodde «i huset» hos andre som innerster eller losjifolk
     (S. Hasund Vårt landbruks historie 46 1932)
  • både gårdeieren, husmannen, den jordløse innersten, tjenestegutten og tjenestejenta var representert i utvandrerflokken
     (Ingrid Semmingsen Veien mot vest 258 1941)
  • presten Smith kunne fortelle om Trysils husmenn og innerster at ingensteds var de friere enn der
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 145 2000)