Det Norske Akademis Ordbok

innbytter

innbytter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innbytteren, innbyttere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innbytteren
ubestemt form flertall
innbyttere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. bytte og suffikset -er; jf. også innbytte (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett, i ishockey og håndball
 spiller som trer inn i perioder av kampen i stedet for spiller som hviler
SITAT
  • laget fortsatte i fin stil inntil kreftene tok slutt (man manglet innbyttere)
     (Drammens Tidende 1967/239/10/1)
2 
idrett, fotball
 spiller som erstatter en annen spiller som forlater kampen
SITATER
  • [Alessandro Altobelli] kom inn som innbytter … og scoret Italias tredje og avgjørende mål
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 21 1986)
  • vi [spilte] på fotball-laget begge to, som innbyttere først og siden med fast plass
     (Espen Haavardsholm Noveller om ungdom LBK 2002)