Det Norske Akademis Ordbok

innbyder

innbyder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innbyderen, innbydere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innbyderen
ubestemt form flertall
innbydere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av innbyde (eldre form av innby) med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som innbyr (til møte e.l.)
SITAT
  • jeg ble på den aller mest vennlige måte forespurt pr. telefon, om jeg ønsket å stå på listen over innbyderne til møtet
     (Jens Bjørneboe Vi som elsket Amerika 165 1970)