Det Norske Akademis Ordbok

innbringe

innbringe 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også innbringende
BETYDNING OG BRUK
1 
især passiv og nå især om fange, arrestant
 føre, bringe inn
SITATER
  • bemeldte stol blev … indbragt i et pulterkammer
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra Staden og Stranden 100 1870)
  • [de skal atter] være indbragte som fanger
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 252)
  • de innbringes til arresten
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • han ble innbragt på en politistasjon til forhør
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
1.1 
litterært, foreldet
 føre inn (under)
SITAT
  • en sideinteresse, der ikke lader sig indbringe under den koncentrerede form
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 77)
2 
bergverk, intransitivt, om stoll
 nå inn i en viss dybde
EKSEMPEL
  • stollen innbringer i 100 meters dybde
     | når gruven er 100 meter under bakken
3 
skaffe, gi (som fortjeneste, utbytte, gevinst)
SITATER
  • disse kast innbragte seks store lakser
     (Aftenposten 1931/348/4/3)
  • [han måtte] ha vidner paa det, at hellebrotet ingenting indbragte ham
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 242 1901)
  • smykkehandelen hadde innbrakt vel ni tusen
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)