Det Norske Akademis Ordbok

innbringe

innbringe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinnbrakte, innbrakt, innbringing
preteritum
innbrakte
perfektum partisipp
innbrakt
verbalsubstantiv
innbringing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også innbringende
BETYDNING OG BRUK
især passiv og nå især om fange, arrestant
 føre, bringe inn
SITATER
  • bemeldte stol blev … indbragt i et pulterkammer
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra Staden og Stranden 100 1870)
  • [de skal atter] være indbragte som fanger
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 252)
  • de innbringes til arresten
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • han ble innbragt på en politistasjon til forhør
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
1.1 
litterært, foreldet
 føre inn (under)
SITAT
  • en sideinteresse, der ikke lader sig indbringe under den koncentrerede form
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 77)
bergverk, intransitivt, om stoll
 nå inn i en viss dybde
EKSEMPEL
  • stollen innbringer i 100 meters dybde
     | når gruven er 100 meter under bakken
skaffe, gi (som fortjeneste, utbytte, gevinst)
SITATER
  • disse kast innbragte seks store lakser
     (Aftenposten 1931/348/4/3)
  • [han måtte] ha vidner paa det, at hellebrotet ingenting indbragte ham
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 242 1901)
  • smykkehandelen hadde innbrakt vel ni tusen
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)