inkurie
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inkurien, inkurier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inkurien
ubestemt form flertall
inkurier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inku:´riə]
ETYMOLOGI
fra latin incuria 'skjødesløshet'
BETYDNING OG BRUK
litterært
forglemmelse
; uoppmerksomhet
SITATER
-
i vor omtale forleden om det nye posthus er der ved en inkurie kommet til at staa post- og telegrafbygning(Folkeviljen 07.11.1919/2)
-
ved en inkurie blev vor bevidnelse helt meningsløs(Christianssands Tidende 1930/24/3/2)
-
ved en inkurie ble en del av diktene sendt til Aschehoug, hvor de ved en ny inkurie ble viderebefordret til trykning
-
det skyldtes en misforståelse, en inkurie fra [biskopens] side at Schjelderup hadde fått forrette i en norsk kirke(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)