inkubasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inkubasjonen, inkubasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inkubasjonen
ubestemt form flertall
inkubasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inkubaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
medisin
smittestoffs utviklingsprosess i inkubasjonstiden
EKSEMPEL
-
inkubasjonen tar en uke
2
det å legge seg til å sove på hellig sted (i tempel) for
å få en åpenbaring