Det Norske Akademis Ordbok

inkrement

inkrement 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; inkrementet, inkrementer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
inkrementet
ubestemt form flertall
inkrementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inkrəme´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin incrementum 'vekst', avledet av increscere 'øke'; jf. suffikset -ment
BETYDNING OG BRUK
matematikk
 den mengde som en variabels verdi økes med
 | til forskjell fra dekrement