inkonsekvens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inkonsekvensen, inkonsekvenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inkonsekvensen
ubestemt form flertall
inkonsekvenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nkånsəkvens]
ETYMOLOGI
fra latin inconsequentia; se prefikset in- og konsekvens; jf. fransk inconséquence, engelsk inconsequence, tysk Inkonsequenz
BETYDNING OG BRUK
1
det å være inkonsekvent
; det ikke å være logisk
; (trekk som viser) mangel på logisk sammenheng
; manglende logikk i en slutningsrekke
; manglende indre sammenheng
SITATER
-
inkonsekventsen er kun «formel»
-
artikkelen [blir] preget av en viss inkonsekvens
-
Ali [holdt] en ny innføring i inkonsekvensens vesen
2
inkonsekvent ytring, (enkelt)handling
EKSEMPEL
-
han søker å forsvare sine inkonsekvenser
SITATER
-
påpeke inkonsekvenser eller feilsyn
-
i det minste tilsynelatende er ikke Snorres evhemerisme uten inkonsekvenser| jf. euhemerisme
-
listen over inkonsekvenser [i rettskrivningen] var lang, her var verken normen fra 1917 eller senere retningslinjer [fulgt](Sigrun Slapgard Dikterdronningen 426 2007)