Det Norske Akademis Ordbok

inkassator

inkassator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; inkassatoren, inkassatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inkassatoren
ubestemt form flertall
inkassatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inkasa:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk incassatore, jf. inkassere og suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
især jus
 person som har til yrke å drive inkassovirksomhet
SITATER
  • siden jeg slap fra mine processer, føler jeg en slags isnen over ryggen bare jeg seer et udskud af en inkassator
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 278)
  • Dawson City var bltt en civilisert by – med pantelånere, inkassatorer og skjøger
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 75)
  • en høy andel av inkassosaker i arbeid hos inkassoselskapene er eldre enn 18 måneder siden registrering hos inkassator
     (Dagens Næringsliv 28.10.2013/7)