inka
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inkaen, inkaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inkaen
ubestemt form flertall
inkaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´ŋka]
ETYMOLOGI
via spansk inca; opprinnelig et ord fra quechua med betydningen 'herre; hersker; konge'
BETYDNING OG BRUK
1
person som tilhørte et søramerikansk folkeslag i Andesområdet
i tiden før den spanske erobringen
SITATER
-
Mayafolket, aztekerne og incaene(Minervas kvartalsskrift 1966/1/161/2)
-
en utbrent og druknet kultur, eldre enn inkaenes eller aztekernes
2
tittel for inkafolkets hersker