Det Norske Akademis Ordbok

initiativtager

initiativtager 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTinitiativtaker
ETYMOLOGI
annet ledd -tager
BETYDNING OG BRUK
person (institusjon, stat e.l.) som tar initiativ til, går i brodden for tiltak, aksjon e.l.
SITATER
  • initiativtageren til aftenens fest
     (A-magasinet 05.05.1927/19)
  • initiativtakerne til det store fellesarrangementet
     (Haavard Haavardsholm De skjulte tjenester 100 1968)
  • de to initiativtagerne til tidsskriftet … hadde trukket opp linjene for sitt arbeid i den innledende redaksjonsartikkel
     (Kirke og Kultur 1970/1/6)
  • Gerlyng var initiativtaker til og formann i Den Norske Swingklubb
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 232 1991)
  • kubanerne står hardt på at de, og ikke russerne, var initiativtakerne [til engasjementet i Afrika]
     (Fritz Nilsen Cuba i Afrika 108 1979)
  • [han] hadde vært en av initiativtagerne til fotballklubben Kvikk i Halden
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)