inhumasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inhumasjonen, inhumasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inhumasjonen
ubestemt form flertall
inhumasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inhumaʃo:´n]
ETYMOLOGI
avledet av latin inhumare 'begrave', etter mønster av latinske
verbalsubsantiver; jf. fransk, engelsk inhumation
BETYDNING OG BRUK
begravelse (i kiste) hvor avdødes kropp ikke er brent
| til forskjell fra urnenedsettelse (eller annen skikk ved kremasjon)