inherere
verb
MODERAT BOKMÅLinhererte, inherert, inherering 
preteritum
inhererte
perfektum partisipp
inherert
verbalsubstantiv
inherering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inhære:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin inhaerere 'henge fast i'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
ha i seg som egenskap eller følge
SITAT
-
Deres plan inhærerer en stor, en meget stor affære
2
jus, foreldet
fastholde
EKSEMPEL
-
inherere sin rett til å gripe inn