ingot
substantiv
BØYNINGen; ingoten, ingoter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ingoten
ubestemt form flertall
ingoter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´ŋgot]
ETYMOLOGI
fra engelsk ingot 'barre av metall'; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
metallurgi
barre av metall, oftest avlang i formen
SITAT
-
produksjonen [er] vridd fra det enkleste produktet, ingot, som Hydro ikke lenger produserer(Dagens Næringsliv 22.06.1998/18)