ingenue
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ingenuen, ingenuer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ingenuen
ubestemt form flertall
ingenuer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æŋʃ(ə)ny:´]
ETYMOLOGI
fra fransk ingénue, substantivering i femininum av ingénu (adjektiv) 'uerfaren, naiv, troskyldig', av latin ingenuus 'naturlig; fribåren'
BETYDNING OG BRUK
teater, om rolle
uskyldig, naiv ung pike
SITATER
-
hendes naivitet som ingenue kunde virke litt for bevisst
-
en av disse søte smaa dukkene som altid spiller ingenuen(A-magasinet 21.07.1927/11)
-
jeg er tredve år gammel – fullastet med erfaring jeg lengter efter å bruke, og så klemmes jeg inn i en attenårig ingenue