ingefær
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ingefæren, ingefærer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ingefæren
ubestemt form flertall
ingefærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´ŋ:əfær]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk ingever, fra gammelfransk gingebre, av latin zingiberi, fra gresk zingiberis, fra sanskrit, grunnbetydning 'hornlegeme'
BETYDNING OG BRUK
1
fersk eller tørket og knust rotstokk av ingefærplanten,
brukt som krydder
SITATER
-
ingefær … renser munnen slik at du får med deg hele den nye smaken| om sushi
-
hos krydderhandleren ligger chili, paprika, karri og ingefær i store hauger(Åsne Seierstad Bokhandleren i Kabul 97 2002)
-
sikt sammen hvetemel, bakepulver og ingefær(Lise Finckenhagen Slikkepott 240 2013)
-
bland limesaft, honning og ingefær, visp konstant og tilsett oljen gradvis(Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 310 2021)
UTTRYKK
syltet ingefær
unge rotstokker av ingefærplanten (eller av galangarot) kokt i en sukkeroppløsning til
de er blitt myke