Det Norske Akademis Ordbok

influensa

influensa 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; influensaen, influensaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
influensaen
ubestemt form flertall
influensaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[influe´nsa]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk influenza, grunnbetydning 'epidemi', av middelalderlatin influentia 'tilstrømning, innflytelse (fra stjernene)', avledet av influere; se influere; samme ord som influens
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 (ofte epidemisk) akutt infeksjonssykdom med feber, forkjølelsessymptomer og muskelsmerter, forårsaket av influensavirus
 | jf. spanskesyken, asiasyke
SITATER
  • alle skal vaksineres mot influensaen
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 246 1974)
  • jeg [Ibsen] har i de sidste tre uger været plaget af en stærk upasselighed, sandsynligvis «Influenza»
     (Ibsenårbok 1979. Brev 1845–1905 325)
  • jeg hadde influensa, og lå på divanen i stua på Nordjordet med høy feber
     (Ingeborg Refling Hagen De unge 117 1979)
2 
muntlig
 kraftig forkjølelse