infirmeri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; infirmeriet, infirmerier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
infirmeriet
ubestemt form flertall
infirmerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infirməri:´]
ETYMOLOGI
via fransk infirmerie, fra middelalderlatin infirmaria (domus), infirmarium 'sykehus (især
i kloster)', avledet av latin infirmus 'svak, sykelig'
BETYDNING OG BRUK
foreldet, om eldre forhold
sykestue eller hospital i kaserne, kloster e.l.