Det Norske Akademis Ordbok

infighting

infighting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; infightingen, infightinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
infightingen
ubestemt form flertall
infightinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nfaitiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk infighting 'nærkamp'
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett, kampsport
 (i boksing) nærkamp
SITAT
  • nordmannen [satte] dampen opp i de to siste runder med hard og effektiv infighting som svensken ikke klarte å demme opp for
     (Verdens Gang 02.12.1950/13)
2 
overført
 maktkamp
; (skjult) konflikt
SITATER
  • [president] Aquino reiser. Og utenlandsreisene kan saktens bli et kjærkomment «friminutt» fra den politiske infighting på det hjemlige plan
     (Aftenposten Aften 13.08.1986/3)
  • det blir lite lystbetont [å fortsette] når man stadig avspores av «infighting» og anonyme bakspill som man ikke kan se noen politisk begrunnelse for
     (Aftenposten Aften 10.01.2002/16)