Det Norske Akademis Ordbok

infarkt

infarkt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; infarktet, infarkter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
infarktet
ubestemt form flertall
infarkter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infa´rkt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin infarctus; av in- og farctus, perfektum partisipp av latin farcire 'stoppe til'
BETYDNING OG BRUK
medisin
 sykdom i et organ (især hjertet) som følge av at pulsårene til organet tilstoppes
 | jf. hjerteinfarkt
SITATER
  • enkel kostforandring kan forebygge infarkt
     (Aftenposten 1964/301/1/1–3)
  • også i hjernens pulsårer kan vi få infarkt
     (Bjarte Kaldhol Sigarettdøden 39 1975)
  • i et selskap fikk mannen infarkt og døde i sykebilen
     (Sverre Asmervik Skilt 62 1976)
  • et tungt infarkt, og enda ett med bare fire timers mellomrom
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 6 1982)