Det Norske Akademis Ordbok

inessiv

inessiv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; inessiven, inessiver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inessiven
ubestemt form flertall
inessiver
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av in- og en avledning av latin esse 'være'; dannet etter mønster av gamle kasusbetegnelser som nominativ; jf. suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
 kasus som angir at noe befinner seg inne i noe