Det Norske Akademis Ordbok

indolent

indolent 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLindolent
nøytrum
indolent
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[indole´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin indolens (genitiv indolentis) 'ufølsom overfor smerte', presens partisipp av latin dolere 'føle smerte'; jf. in-
BETYDNING OG BRUK
treg
; dorsk
; sløv
; lat
; makelig
; likegyldig
SITATER
  • [jeg var] indolent og ligegyldig for alt i livet
     (H. Schulze Udvalgte skrifter 289 1883)
  • håndrulling av cigaretter … er for ellers nokså dovne og indolente folk en jevn og ikke altfor anstrengende adspredelse
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 102 1934)
  • sin indolente avsky for alt ubehagelig
     (Johan Borgen Lillelord 183 1955)
  • [Romas] innbyggere er for stolte eller for indolente til å lage reklame for seg selv
     (Børre Qvamme Italia 72 1955)
  • hun ble betegnet som passiv og indolent
     (Henrik Eriksen Spiritisme og virkelighet 10 1975)
  • faren kunne være autoritær og tyrannisk, moren passiv og mer og mer indolent
     (Yngvar Ustvedt Henrik Wergeland 136 1994)