indoeuropeisk
substantiv
BØYNINGen / et; indoeuropeisken 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
indoeuropeisken
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
substantivering av indoeuropeisk (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
rekonstruert språk som de moderne indoeuropeiske språkene
antas å nedstamme fra
| jf. urindoeuropeisk
SITAT
-
senere lærte jeg at norsk har utviklet seg fra urnordisk, som stammer fra et ukjent urgermansk språk, som igjen har opphav i indoeuropeisk – i likhet med oldtidsspråk som gammelgresk, gammeliransk og gammelindisk (sanskrit)(Språknytt 2016/nr. 2/5 Shabana Rehman Gaarder)