individualisere
verb
MODERAT BOKMÅLindividualiserte, individualisert, individualisering 
preteritum
individualiserte
perfektum partisipp
individualisert
verbalsubstantiv
individualisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[individualise:´rə]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. fransk individualiser, tysk individualisieren; jf. individual-, individuell og
suffikset -isere
BETYDNING OG BRUK
1
utforme på en måte som er tilpasset det enkelte individ
eller eksemplar
SITATER
-
folkets tradition og digtning stanser altid ved typer: den individualiserer ikke| fra Moltke Moes fortale
-
kostanbefalingene burde i det minste individualiseres(Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2010)
2
overføre, tillempe en allmenn regel, et generelt prinsipp
på et enkelt tilfelle
| motsatt generalisere
3
stilistikk
oppløse (et begrep) i sine enkelte deler for å gjøre fremstillingen
mer klar og levende (f.eks. unge og gamle, store og små for mennesker)